Piff - puff...

Det går en uke før jeg orker å prøve meg på Megatop’en igjen. Denne gangen med persiennene nede, et batteri med vannflasker, håndkle og et fat med forfriskende skiver av vannmelon. Etter to minutter ringer telefonen og jeg må stoppe. Selvsagt var det bare en telefonselger. Irritert over å ha kjøt 50 lodd a 10 kroner for en eller annen sak jeg aldri har hørt om er det som om piffen har gått ut av meg. Jeg drar av meg den dyvåte t-skjorta og tusler ned i underetasjen til dusjen.

T-skjorta henger dryppende igjen over Megatop’en som et flagg på halv stang...

Kjenner lusa på gangen...

Dagen etter kommer Ole på besøk. Forferdet titter han inn i mitt lettere vansirete ansikte og utbryter spontant: Herregud, hvor har du hatt trynet ditt? Jeg tar ham med opp i stua og viser han nyervervelsen. Mens jeg forteller om maskinen fortreffligheter og drar sammenligningen med et års abonnement på SATS, skyter jeg brystkasse litt fram og lar armene henge litt ut fra kroppen. Ole bare rister på hodet og kommenterer tørt at ja, ja, hvor lang tid tar det denne gang før du har gått lei av hele greia. Ha – sier jeg, dette er jeg fast bestemt på å gjennomføre så dette er en del av min nye livsførsel. Ole kjenner meg godt og gidder ikke en gang kommentere.

Rocky

Etter nesten fire uker klarer jeg å gjennomføre en økt på 20 minutter på letteste nivå. Jeg er Rocky Bilboa som løper opp de siste trappene foran rådhuset, når toppen og hever armene i seiersrus mot himmelen. Jeg hopper opp fra setet og skal til å strekke armene i været og hyle begeistret. Men jeg har ikke før kommet opp på skjelvende ben så mister jeg balansen og går på trynet opp i blomsterpotta med svigermors tunge.

Svigermors tunge er flere år gammel og blitt kraftig med lange spisse blader. Med jord i munnvikene og blader i håret tar jeg tak i vindusposten og trekker meg opp etter armene. Utenfor står to små snørrunger og stirrer med vidåpne munner. Gjennom de store vinduene har de bivånet det hele og løper skrikende sin vei når de ser ansiktet mitt dukke opp over karmen fullt av jord og blod. Svigermors tunge er skarp og vond. Svigermors tunge går på huet ut i guds frie natur og må heretter klare seg selv.

Au, au og au

Det er nå gått en uke og jeg er fortsatt så støl at det gjør vondt bare å rape. Hele uken er gått med på å prøve å motivere meg til å prøve igjen, og nå er jeg klar...tror jeg...

Denne gangen har jeg timet treningsøkten til skøyte-EM på tv. Jeg ror i takt med gutta som svinger fra side til side. Når de har innspurt øker jeg tempo i samme takt og segner om når førstemann går i mål. Det blir ikke medalje, det blir ikke engang poeng – men jeg kom i mål på 1.34 blank. Det føles som de lengste 500 meterne i mitt liv.

Megatop IV - Første treningsøkt

Slitne joggesko, gråhvite tennissokker, blå fotballshorts med røde malingsflekker og hvit t-skjorte. Fitnesskongen er klar for sin første treningsøkt.

Valkene kommer i klem når jeg skal ro. Knærne gjør vondt og jeg hiver etter pusten. Beina skjelver. Tørsten er uutholdelig. Etter 7 minutter er jeg klar for å gi meg. Kaloritelleren må være i stykker for den har nesten ikke rørt seg. På gulvet er det en dam av svette. Det er så mye at jeg et øyeblikk er redd for at jeg har tisset på meg. Lettet konstanterer jeg at det lukter hest og ikke piss av dammen.

Megatop III

Det er dag nummer tre i tidsregningen etter innkjøp av mirakelmaskinen. Det er ettermiddag og jeg har akkurat kommet inn døra. Denne gang går jeg resolutt i gang med å montere romaskinen, uten en gang å ta av meg yttertøyet. 40 minutter senere kan jeg rette ryggen og glise fornøyd - Megatop'en er ferdig montert og jeg har ikke brukt mer enn 35 minutter mer enn det sto på monteringsanvisningen. Ikke så lite stolt deiser jeg ned i sofaen og kan begynne å lese instruksjonsveiledningen med den sneisne tittelen "Megakropp med Megatopp".

Megatop II

En ny arbeidsdag er over og jeg er klar for utpakking av vidundermaskinen. Jeg åpner esken med mye om og menn og tar en pust når all emballasjen er av. Megatop’en er i tusen deler. Jeg setter meg i sofaen for å hvile samt få mot til monteringen mens jeg svitsjer formålsløst på TV’en. To timer senere våkner jeg bare for å oppdage at det igjen er blitt for sent å fortsette. Når den endelig er ferdig er det så sent at det bare er å krype til sengs.